Hvordan bidrar sosiale medier til politisk polarisering?


Sosiale medier har vært et standard verktøy for internettbrukere helt siden opprettelsen av tjenester som Myspace og Facebook på tidlig 2000-tallet. I løpet av mindre enn to tiår har sosiale medier forandret verden slik som vi oppfatter den. Plattformen har revolusjonert markedsføring, organisert sosiale bevegelser slik som #MeeToo og BLM, og gitt en arbeidsplass til millioner av mennesker. Likevel har det hatt sine negative virkninger på både oss som enkeltindivider og vårt samfunn i dag. Et av de største konsekvensene av sosiale medier er politisk polarisering.

Før jeg går inn på årsakene til dette, så vil jeg først definere politisk polarisering slik det blir brukt i dette innlegget. Så hva er polarisering? Polarisering er at to motstridende meninger blir satt på spissen mot hverandre slik at de virker mer ekstreme. I en politisk forstand vil dette bety at to politiske ideologier settes mot hverandre slik at det skaper ekstreme holdninger blant tilhengere av begge ideologier. Meningene som blir polariserte kommer ikke nødvendigvis fra personer med motstridende livsstil og holdninger, men polariseringen vil farge motstandere av ens egen politiske standpunkt som feilaktige. Her vil jeg presentere mekanismene bak sosiale medier som skaper ekkokamre, og kanskje den største enkelthendelsen til politisk polarisering i moderne tid.

Algoritmer

Ordet algoritme har med oppblomstringen av sosiale medier og kampen om brukere fått en plass i vårt daglige vokabular, men hva betyr det egentlig? Enkelt sagt er en algoritme et sett med instruksjoner som skal løse en oppgave og gi et bestemt resultat. Når en algoritme blir brukt i sammenheng med sosiale medier av selskaper som TikTok og Facebook, så er oppgaven å skape interaksjoner. Algoritmen vil kunne gjenkjenne det brukeren agerer mest på, og heretter vise liknende innhold. På grunn av komplekse psykologiske grunner som beskrevet av Dr. Aaron Balick til Science Focus. så har vi en tendens til å være sintere når vi bruker sosiale medier, og for å lindre dette sinnet så vil de fleste reagere. På sosiale medier vil denne reaksjonen være interaksjoner i form av emojireaksjoner, kommentarer og visningstid. Algoritmene vil rask forstå at det samme innholdet som gjør oss sinte, vil føre til mer interaksjoner. Siden målet med algoritmen er å skape interaksjoner, så vil den vise oss innhold som gjør oss sinte, uavhengig av hva vi føler om det.

Kilde: https://dig2100.no/algoritmer-i-sosiale-medier-2/

Ekkokammer

For hver person som har en mening på sosiale medier, så er det tusen andre som er enige. Det samme gjelder for så vidt i den virkelige verden og, men til vanlig så er disse personene spredt på tvers av sosialt miljø og landegrenser med ingen måter å finne hverandre på. Men med sosiale medier og ved hjelp av algoritmer så vil disse personene se samme innhold og bli satt i samme bås av disse algoritmene. Som nevnt tidligere så er vi sintere når vi bruker sosiale medier og dette fører til interaksjoner. Hva skjer da når vi har 1000 sinte personer samlet på et sted på sosiale medier som alle har en felles mening de bare må ytre? Vi får det som kalles et ekkokammer. Et ekkokammer er som navnet tilsier ekkoer i et lukket område. Forklart i sammenheng med sosiale medier vil det bety at det er holdninger og påstander som repeteres av en gruppe mennesker i et avgrenset område, der for hver gang de holdningene og påstandene nevnes, desto mer forsterket og forvrengte blir de.

Kilde: https://www.sebastianstensli.com/2021/01/26/filerbobler-og-ekkokammer-blir-vi-skjult-fra-virkeligheten/

Politisk polarisering i dagens samfunn

Det er sterke meninger og mye følelser i sving når man snakker om politikk, både rundt middagsbordet og på internett. I de senere årene har politikere tatt sosiale medier i fullt bruk, og dette har ført til større polarisering enn vi noen gang har sett. Der sosiale medier var tidligere brukt til å annonsere viktige begivenheter av politikere, har det nå blitt den viktigste kommunikasjonskanalen for deres valgkampanjer. Et godt eksempel på denne økte polariseringen kommer fra USA, og er illustrert nedenfor i form av en graf fra Pew research center som viser hvordan demokrater og republikanere i USA aldri har vært så ideologisk delt som det siste tiåret.

Kilde: https://www.pewresearch.org/politics/2014/06/12/political-polarization-in-the-american-public/

Men hvordan henger den økte politiske polariseringen sammen med bruken av sosiale medier? Som nevnt tidligere så har algoritmene en tendens til å vise samme innhold til personer som ofte deler like holdninger og meninger, samtidig som vi er sintere når vi bruker sosiale medier. Når politikere da bruker sosiale medier som sin hovedkanal for kommunikasjon, så vil dette innholdet nesten daglig nå personer som deler samme synspunkt og er villig til å skape interaksjoner. Ulikt med en tv-debatt, så er det ingen ordstyrer i kommentarfeltet på sosiale medier. Med mindre administratoren for sosiale medier profilen moderer kommentarfeltet, så er det fritt fram å ytre meninger. Vi får et ekkokammer med likedannede personer som ubegrenset kan dele sine egne synspunkter. Når det da er hundre andre personer med like synspunkter i kommentarfeltet som reagerer med å like og kommentere, så er det lett å få en falsk konsensus om at det synet du velger å ytre deles av alle. Vi har fått en sterk polarisert velgerbase som i møte med andre synspunkter enn sin egen i politiske saker vil anse disse som usanne, da de har oppnådd det de anser som en sann konsensus. Etter hvert som disse politiske synspunktene deles igjen og igjen i disse ekkokamrene, så vil de bli mer ekstreme og forvrengte.

Et godt eksempel på hvordan personer fanget i et ekkokammer på sosiale medier har fått et mer forvrengt og ekstremt syn på en politisk sak er vaksinemotstandere i USA. Det er ikke uvant med motstandere av vaksiner da det er godt kjent at alle vaksiner har bivirkninger, men det var ikke før koronavaksinen at denne bevegelsen fikk en solid grobunn. Ifølge en vitenskapelig artikkel om vaksinemotstandere og deres nyhetskilder på Twitter, så var Donald Trump hovedårsaken til vaksineskepsis. Donald Trump har ytret vaksineskeptiske holdninger så langt tilbake som 2014, der han i en Tweet påstår at vaksiner fører til autisme.

Kilde: https://www.scientificamerican.com/article/proposed-presidential-autism-vaccine-panel-could-help-spread-disease/

Denne vaksineskeptiske holdningen var ytret både før, under og etter hans presidentperiode. Undersøkelser viste at så mange som halvparten av Donald Trumps velgerbase var vaksineskeptiske.

I starten var denne skepsisen basert på bivirkningene som koronavaksinen kunne ha, og den korte tiden det tok å utvikle vaksinen. Algoritmene i sosiale medier forsto raskt at dette var noe som førte til økt interaksjon, og plasserte derfor store grupper med vaksineskeptikere på samme innholdsstrøm, noe som dermed skapte ekkokamre. Etter hvert som disse vaksineskeptiske holdningene ble ytret og repetert i ekkokammere på sosiale medier, så ble de mer ekstreme og forvrengte. Det oppsto raskt konspirasjoner fra alt om at vaksinen gjorde deg magnetisk, til at Bill Gates mikrochippet befolkningen ved bruk av koronavaksinen. For oss som ikke var en del av denne kretsen, så virker disse konspirasjonsteoriene helt ekstreme, men for de som var fanget i disse ekkokamrene med falsk konsensus så var dette plausible grunner til å ikke ta koronavaksinen.

 I senere tid har Donald Trump oppfordret hans egen velgerbase til å ta vaksinen, noe som har ført til stor misnøye. Selv om deres største kilde til vaksineskepsis kom fra Donald Trump, var deler av hans egen velgerbase så polariserte etter å ha blitt utsatt for disse ekkokamrene at de mente Trump var blitt tvunget til å komme med disse påstandene, og frasto derfor fra å ta vaksinen. Vaksinemotstandere gikk fra egoistiske, men logiske grunner til å ikke ta koronavaksinen, til ekstreme konspirasjonsteorier, og til å ikke stole på deres egen politiske parti.

Samtidig som vaksinemotstanden økte betraktelig blant Trumps velgere, viste forskning at demokratiske velgere var upåvirket av konspirasjonsteorier, og var langt mer villige til å ta koronavaksinen. Vaksineskepsis som ble dyrket i ekkokamre i sosiale medier bidro til den politiske polariseringen i USA som har økt det siste tiåret, og gjorde avstanden mellom de to politiske partiene større enn noensinne. Dette er et av mange eksempler der sosiale medier har bidratt til den politiske polariseringen. Sosiale medier fører nødvendigvis ikke til politisk polarisering, og med opplæring av kildekritikk og tiltak som reduserer sjansene for ekkokamre, så kan vi en gang i fremtiden eliminere den ekstreme politiske polariseringen som har foregått på sosiale medier de siste årene.

Referanseliste

https://www.sciencefocus.com/the-human-body/why-social-media-makes-us-so-angry-and-what-you-can-do-about-it/

https://advertising.utexas.edu/news/what-social-media-echo-chamber

https://sproutsocial.com/insights/social-media-algorithms/

https://ourworldindata.org/rise-of-social-media

https://www.sciencefocus.com/the-human-body/why-social-media-makes-us-so-angry-and-what-you-can-do-about-it/

https://www.pewresearch.org/politics/2014/06/12/political-polarization-in-the-american-public/

https://www.pnas.org/doi/10.1073/pnas.2023301118

https://www.psypost.org/2021/06/study-indicates-donald-trump-was-the-main-anti-vaccination-influencer-on-twitter-in-2020-61032

https://psycnet.apa.org/record/2020-23959-001

https://journals.plos.org/plosone/article?id=10.1371/journal.pone.0247642

https://www.vox.com/22337790/trump-coronavirus-vaccines-endorsement-fox-news


Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *